Jesseventura.org

Menu

Min WordPress Blog

Sjekk din egen betalingsevne før du tar opp lån

Når man snakker om nedbetaling og behandling av lån, så vil man gjerne se nærmere på en kundes betalingsevne- og vilje. Disse to skiller seg vesentlig ut, da førstnevnte tar for seg den faktiske «evnen» du har til å ta opp lån. Det betyr mer eller mindre hvor høy inntekt du har og hvor mye gjeld du har fra før av, som avgjør hvor stor evne du har til å betale ned lånet du søker om. Viljen på en annen side kan være helt uavhengig av evnen, og begge bør vurderes når du skal ta opp lån.

Hva er betalingsevne?

Betalingsevne er rett og slett et regnestykke som sier hvor stort lån du kan ta opp, og til hvilken nedbetalingstid. Det er egentlig et ganske enkelt regnestykke som ikke nødvendigvis har noen fasit, og bankene kan regne ulikt på dette. Man begynner med inntekten til søkeren (deg), og trekker fra faste utgifter som husleie, strøm, eventuelt andre lån og så videre. Da sitter man igjen med en sum som du har til forbruk i måneden, og det er denne som er betalingsevnen din. Har du høy inntekt vil du ha mye å rutte med, som betyr at du har større evne til å betjene lånet du søker om. Verre er det egentlig ikke!

Hvordan sjekke betalingsevnen

Det eneste som kreves for å finne ut hvor sterk betalingsevne man har, er litt økonomiske kunnskaper og en kalkulator. Når du har regnet på hvor mye faste utgifter du har fra før av, så vil du enkelt kunne se om du klarer å behandle det lånet du søker om. La oss si at lånet du ønsker deg koster deg 1400 kroner i måneden. Har du 15 000 kroner til overs når de faste utgiftene er betalt, så har du god betalingsevne og gode forutsetninger for å betale ned lånet du skal søke om.

Har du derimot kun 5000 kroner igjen etter at husleien og øvrige utgifter er betalt, så sier det seg selv at det er en dårlig idé å ta opp dette lånet. Betalingsevnen er dårlig, og du vil ha lite penger igjen til annet forbruk som mat og nødvendige innkjøp til husholdningen. Og det er slettes ikke sikkert at banken vet om alle de faste utgiftene dine, slik at de vurderer betalingsevnen din til å være høyere enn hva den faktisk er. Og det er da utfordringene begynner – for du har lurt både deg selv og banken din.

Betalingsviljen spiller sjeldent en rolle for forbrukslån

Når man snakker om boliglån og andre typer lån der man gjerne kommuniserer med en rådgiver i banken, så kan betalingsviljen også spille en rolle. Denne er mer variabel og går mest på deg som person, og hvordan du velger å bruke pengene dine. En person med god betalingsvilje prioriterer alltid gjelden sin, har aldri fått betalingsanmerkninger og drar ikke på byen når det ligger en bunke med regninger hjemme og forfaller. Samtidig har han god evne til å spare, og har gjerne litt penger på konto til hardere tider.

Kjenner du deg igjen i dette, så kan man legge dette frem for banken når man søker boliglån eller lignende for å styrke søknaden din. Banken vil også kunne se på historikken din for å se om dette stemmer. Men når man søker om et lån uten sikkerhet, så er det stort sett datamaskiner som vurderer søknaden din. Følgelig er ikke betalingsviljen noe som blir tatt høyde for, og det er i stor grad din egen betalingsevne du må belage deg på her. Er den ikke god nok, så blir det neppe noe lån på deg.

Share

Når er det lurt å ta opp et forbrukslån

Mange vil advare deg mot å aldri ta opp et forbrukslån, mens andre igjen vil mene at det er helt greit å ta opp et slikt lån dersom man har forutsetningen for å kunne betale tilbake lånet innenfor rimelighetens grenser. Undertegnede heller nok mot den siste gruppen, for det finnes perioder i livet der det kan være lurt å ta opp et forbrukslån fremfor å la være. I denne artikkelen skal vi komme med noen konkrete eksempler på hvorfor vi mener dette.

Spare eller låne?

Det er alltids greit å ha penger på konto, og vi anbefaler naturligvis at man sparer dersom man har muligheten til det. Men å spare tar ofte lang tid, mens det gjerne bare tar noen timer eller dager å få utbetalt et forbrukslån. Hvorfor leve med et bad som virkelig trenger oppussing, eller hvorfor ikke dra på drømmeferien i mars bare fordi feriepengene først kommer i juni? I slike situasjoner, der man virkelig har behov for pengene og klarer å legge en plan for nedbetalingen, så kan det lønne seg å ta opp et forbrukslån fremfor å spare seg frem til «lykken».

Du må ha kontroll på økonomien

Men for at det skal være lurt å ta opp et forbrukslån, så er det viktig at du har kontroll på økonomien og vet å prioritere nedbetaling av gjeld fremfor å sløse penger på alt mulig annet. Det koster nemlig å låne penger, og selv om det er kjedelig å betale renter og gebyrer, så må det dessverre til. Følgelig kan vi heller snu på det og si når du IKKE bør ta opp et forbrukslån, og det er hvis du allerede sliter med å betale de regningene du har. Da vil det neppe bli bedre når du får månedlige avdrag på lån i tillegg.

Hva kan du låne til?

Den gode nyheten har vi spart helt til slutt – du kan nemlig låne til akkurat hva du vil! Et forbrukslån er tross alt som navnet tilsier et lån til forbruk, så hvem skal bestemme hva du bruker pengene dine på? Ingen, og banken kommer heller ikke til å bry seg om det, så her kan du låne til oppussing, ferie, kjøp av møbler eller noe helt annet. Riktignok bør det være innenfor hva de norske lovene tillater at du kjøper, men utover dette er det fritt frem og du kan til og med kjøpe deg ny bil eller ny båt med pengene fra et forbrukslån.

Share

Raske forbrukslån

Trenger du penger i dag, og skulle du kanskje aller helst hatt de i går? I så fall kan det virke som en håpløs situasjon, men takket være dagens moderne datasystemer som bankene har kastet seg over, så er det faktisk mulig med forbrukslån om dagen. Søker du om et slikt lån tidlig på formiddagen, så vil du i mange tilfeller ha pengene inne på konto allerede samme dagen. Og det beste av alt? Du får umiddelbart svar på søknaden, så du slipper å sitte undrende mens du spekulerer i om søknaden blir innvilget eller ikke.

Slik fungerer forbrukslån på dagen

Tidligere måtte man gjennom samtaler med bankens rådgivere og fylle ut det ene etter det andre skjemaet før disse nærmest skulle vurderes av toppsjefen før man fikk utbetalt lån eller kreditt. I dag er det svært mye enklere, og avanserte datasystemer gjør det faktisk mulig å få forbrukslån på dagen. Ettersom det ikke er nødvendig med sikkerhet for disse lånene, så søker man simpelthen om lån på bakgrunn av den inntekten og økonomien man har. Og ettersom mye av denne informasjonen finnes registrert i offentlige databaser, så tar det bare noen sekunder for banken å regne ut om du bør få låne eller ei!

Blant det som sjekkes er tallene og historikken din hos Skatteetaten, samtidig som det også gjøres en kredittsjekk av deg der det blant annet avsløres hvis du har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Dette er naturligvis fy-fy dersom man skal ha et lån på dagen.

Hvor får man slike lån?

De aller fleste moderne banker i dag har automatiske systemer for søknadsbehandling, som betyr at du får umiddelbart svar på søknaden når du legger den inn. Banken oppgir gjerne dette på nettsiden sin, så hvis du ikke finner noe informasjon tilsvarende «umiddelbart svar» eller lignende, så kan du anta at dette er en bank som ikke tilbyr forbrukslån på dagen. Typisk er det de tradisjonelle sparebankene som fortsatt må ha noen dager på seg før de kan utbetale slike lån, mens de fleste rene internettbanker gir deg umiddelbart svar på søknaden. Du kan også se nettsider slik som Billigeforbrukslån.no/lan-pa-dagen/ eller http://www.søklånpådagen.com/ som gir deg en oversikt over banker som tilbyr raske lån.

Hvor lang tid tar det før pengene kommer?

Akkurat dette vil naturligvis variere litt på tvers av bankene, men i prinsippet er det altså mulig å få forbrukslån på dagen. Dette forutsetter dog at du søker om lån innenfor et rimelig tidspunkt – gjerne på formiddagen. Legger du inn søknaden på ettermiddagen, så vil uansett overføringen bli holdt igjen av bankene slik at pengene ikke kommer inn på konto før neste dag. Dessuten er det også noen restriksjoner på lånesummene – lån på flere hundre tusen kroner krever gjerne manuell bekreftelse før de betales ut, og kan følgelig føre til noen dagers ventetid.

En enkel regel for forbrukslån på dagen er at summer på under 50 000 kroner gjerne utbetales samme dag som man søker om de, forutsatt at banken har moderne søknadsbehandling og at du fyller ut søknaden ved bruk av BankID. Men hvis det virkelig haster med penger, så anbefaler vi uansett at man heller har et kredittkort i lommeboka som gir deg «instant access».

Resurser:

https://www.billigeforbrukslån.no

Share

Bruk litt mindre og spar mer. En månedlig spareavtale kan være gull verdt

Du har sikkert hørt det mange ganger før; Fast månedlig sparing er noe alle bør gjøre. Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å komme i gang, spesielt ikke hvis kontoen alltid er tom mot slutten av måneden. Vi skal her se på hvordan du kommer i gang med sparingen, og hvordan du sparer mest effektivt.

Sett opp et fast månedlig trekk fra konto

Det aller beste du kan gjøre, er å sette opp et fast månedlig trekk fra lønnskontoen din. Da sikrer du at du alltid får spart, og du slipper å bli utsatt for fristelsen til å «glemme» sparingen nå og da. Det beste er hvis du setter opp trekket på en dato rett etter datoen du vanligvis får inn lønn, da sikrer du at det alltid er dekning på kontoen for sparebeløpet.

Det er viktig å komme i gang med sparingen så raskt som mulig, også selv om du ikke har mye penger til overs hver måned. Det kan kanskje virke meningsløst å spare bare en hundrelapp eller to hver måned, men faktum er at selv et beskjedent sparebeløp i måneden, over tid vil bygge seg opp til et betydelig beløp. Og det er ikke bare selve sparebeløpet som er viktig, men også det at du får lært deg selv opp til å spare fast.

Sist men ikke minst, vil det alltid være positivt å kunne vise til at du har spart fast over tid, når du går i banken og forsøker å få lån til kjøp av bolig. Banken ser ikke bare på hvor mye du faktisk har klart å spare, men også på hvor ryddig din privatøkonomi er, og hvor god økonomisk styring du ser ut til å ha. Det at du har vært disiplinert nok til å spare fast, selv i perioder med dårlig råd, er et svært positivt tegn, og noe som fort kan få stor betydning når banken skal avgjøre om de vil gi deg et lån eller ikke.

Sparing i bank

Det er stort sett to sparealternativer som går igjen blant de aller fleste nordmenn; Sparing i bank og sparing i fond. Hva du bør velge avhenger helt av din apetitt for risiko og hvor lang tidshorisont du har på sparingen din.

Sparing på en høyrentekonto i en bank har den store fordelen at det er mer eller mindre risikofritt. Så lenge banken er medlem av Bankenes Sikringsfond, vil ditt innskudd opp til 2 millioner kroner være dekket, så selv om du skulle være maksimalt uheldig og se banken din gå konkurs, så vil du fremdeles ikke miste pengene dine. Har du mer enn to millioner kroner du ønsker å spare i bank, er det heller ikke noe i veien for å fordele beløpet på flere banker, slik at du har mindre enn to millioner i hver bank. På denne måten vil hele sparebeløpet ditt være dekket, da garantien gjelder per kunder per bank.

Den store ulempen med banksparing er selvsagt at med dagens ultra lave rentenivå, så får du svært liten avkastning på pengene dine. Har du for eksempel 200.000kr. Du ønsker å sette på en høyrentekonto, vil du i dagens marked ikke greie å finne en bank som vil gi deg stort mer enn 2% i årlig rente. Det betyr med andre ord at du bare vil få rundt 4.000kr. I avkastning på sparepengene dine i året, og dette er til og med før skatt. Når du har trukket skattekostnaden fra, og justert for inflasjon, går du mer eller mindre i null.

Sparing i fond

Det vanligste alternativet til sparing i bank, er sparing i fond. Nordmenn elsker fondssparing, og utvalget av fond som er tilgjengelig gjennom norske banker og nettmeglere er enormt. Her finner du alt fra obligasjonsfond med marginal risiko, til aksjefond som utelukkende investerer i fremvoksende markeder, og derfor har en relativt høy risiko.

Risikoen du tar og avkastningen du kan forvente, går hånd i hånd, og dette gjelder selvsagt også ved sparing i fond. Nederst på risiko-stigen har vi obligasjons- og pengemarkedsfond, som i de eller fleste praktiske tilfeller, kan ansees som omtrent like sikre som banken, noe som også reflekteres i avkastningen. De sikreste obligasjonsfondene (de fond som primært investerer i statsobligasjoner), vil bare gi deg en marginalt høyere avkastning enn en vanlig sparekonto i banken. I tillegg må du ta høyde for utgiftene forbundet med å kjøpe og eie fondsandeler, noe som selvsagt også spiser av avkastningen.

I motsatt ende av skalaen for risiko finner vi aksjefond. Dette er fond som utelukkende investerer i aksjer, og da primært børsnoterte aksjer. Det finnes fond som spesialiserer seg på et gitt geografisk område, en gitt bransje eller en gitt størrelse firmaer, og de vil alle ha en ulik risikoprofil. Felles for alle aksjefond er dog at risikoen ved å spare i slike fond, er en del høyere enn ved sparing i obligasjonsfond, men du kan også forvente en høyere avkastning på pengene dine.

Spar i fond fast hver måned

For den gjennomsnittlige småsparen som ønsker å spare i fond, anbefales det å kjøpe fondsandeler for et fast beløp, hver måned. De aller fleste banker og nettmeglere kan hjelpe deg å sette opp en slik avtale, der sparebeløpet automatisk blir trukket fra kontoen din, og deretter investert i det eller de fond du ønsker. Når først avtalen er satt opp, trenger du med andre ord ikke å gjøre noe selv. Sparingen går på autopilot.

Grunnen til at det anbefales å kjøpe fondsandeler fast hver måned er enkel; Markedet går opp og ned, og de færreste av oss har hverken tid, interesse eller kunnskap nok til å kunne selge på topp og kjøpe på bunn. Kjøper du fondsandeler fast hver måned, vil du noen måneder kjøpe dyrt (kjøpe når kursen er på topp), og noen måneder vil du kjøpe billig (kjøpe når kursen er på bunn), men over tid vil dette utjevne seg, og du vil få størst mulig avkastning på investeringen din, uten å trenge å følge med på utviklingen i markedet.

Det anbefales å sette opp en fondsportefølje som består av flere fond, gjerne av ulik type, slik at du sprer risikoen mest mulig. Det kan for eksempel være 60% aksjefond, 20% kombinasjonsfond og 20% obligasjonsfond, eller en helt annen fordeling, alt etter hvor langsiktig du ser på sparingen og risikoen du ønsker å ta. De fleste banker og nettmeglere har kalkulatorer i nettbankene deres, som hjelper deg å sette sammen en fondsportefølje som passer til nettopp dine ønsker og behov. Når først porteføljen er satt opp, vil banken automatisk spre det månedlige sparebeløpet ut over alle fond i porteføljen, slik at forholdet mellom de ulike fond forblir det samme.

Share