Menu

Category: Sparing

Bruk litt mindre og spar mer. En månedlig spareavtale kan være gull verdt

Du har sikkert hørt det mange ganger før; Fast månedlig sparing er noe alle bør gjøre. Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å komme i gang, spesielt ikke hvis kontoen alltid er tom mot slutten av måneden. Vi skal her se på hvordan du kommer i gang med sparingen, og hvordan du sparer mest effektivt.

Sett opp et fast månedlig trekk fra konto

Det aller beste du kan gjøre, er å sette opp et fast månedlig trekk fra lønnskontoen din. Da sikrer du at du alltid får spart, og du slipper å bli utsatt for fristelsen til å «glemme» sparingen nå og da. Det beste er hvis du setter opp trekket på en dato rett etter datoen du vanligvis får inn lønn, da sikrer du at det alltid er dekning på kontoen for sparebeløpet.

Det er viktig å komme i gang med sparingen så raskt som mulig, også selv om du ikke har mye penger til overs hver måned. Det kan kanskje virke meningsløst å spare bare en hundrelapp eller to hver måned, men faktum er at selv et beskjedent sparebeløp i måneden, over tid vil bygge seg opp til et betydelig beløp. Og det er ikke bare selve sparebeløpet som er viktig, men også det at du får lært deg selv opp til å spare fast.

Sist men ikke minst, vil det alltid være positivt å kunne vise til at du har spart fast over tid, når du går i banken og forsøker å få lån til kjøp av bolig. Banken ser ikke bare på hvor mye du faktisk har klart å spare, men også på hvor ryddig din privatøkonomi er, og hvor god økonomisk styring du ser ut til å ha. Det at du har vært disiplinert nok til å spare fast, selv i perioder med dårlig råd, er et svært positivt tegn, og noe som fort kan få stor betydning når banken skal avgjøre om de vil gi deg et lån eller ikke.

Sparing i bank

Det er stort sett to sparealternativer som går igjen blant de aller fleste nordmenn; Sparing i bank og sparing i fond. Hva du bør velge avhenger helt av din apetitt for risiko og hvor lang tidshorisont du har på sparingen din.

Sparing på en høyrentekonto i en bank har den store fordelen at det er mer eller mindre risikofritt. Så lenge banken er medlem av Bankenes Sikringsfond, vil ditt innskudd opp til 2 millioner kroner være dekket, så selv om du skulle være maksimalt uheldig og se banken din gå konkurs, så vil du fremdeles ikke miste pengene dine. Har du mer enn to millioner kroner du ønsker å spare i bank, er det heller ikke noe i veien for å fordele beløpet på flere banker, slik at du har mindre enn to millioner i hver bank. På denne måten vil hele sparebeløpet ditt være dekket, da garantien gjelder per kunder per bank.

Den store ulempen med banksparing er selvsagt at med dagens ultra lave rentenivå, så får du svært liten avkastning på pengene dine. Har du for eksempel 200.000kr. Du ønsker å sette på en høyrentekonto, vil du i dagens marked ikke greie å finne en bank som vil gi deg stort mer enn 2% i årlig rente. Det betyr med andre ord at du bare vil få rundt 4.000kr. I avkastning på sparepengene dine i året, og dette er til og med før skatt. Når du har trukket skattekostnaden fra, og justert for inflasjon, går du mer eller mindre i null.

Sparing i fond

Det vanligste alternativet til sparing i bank, er sparing i fond. Nordmenn elsker fondssparing, og utvalget av fond som er tilgjengelig gjennom norske banker og nettmeglere er enormt. Her finner du alt fra obligasjonsfond med marginal risiko, til aksjefond som utelukkende investerer i fremvoksende markeder, og derfor har en relativt høy risiko.

Risikoen du tar og avkastningen du kan forvente, går hånd i hånd, og dette gjelder selvsagt også ved sparing i fond. Nederst på risiko-stigen har vi obligasjons- og pengemarkedsfond, som i de eller fleste praktiske tilfeller, kan ansees som omtrent like sikre som banken, noe som også reflekteres i avkastningen. De sikreste obligasjonsfondene (de fond som primært investerer i statsobligasjoner), vil bare gi deg en marginalt høyere avkastning enn en vanlig sparekonto i banken. I tillegg må du ta høyde for utgiftene forbundet med å kjøpe og eie fondsandeler, noe som selvsagt også spiser av avkastningen.

I motsatt ende av skalaen for risiko finner vi aksjefond. Dette er fond som utelukkende investerer i aksjer, og da primært børsnoterte aksjer. Det finnes fond som spesialiserer seg på et gitt geografisk område, en gitt bransje eller en gitt størrelse firmaer, og de vil alle ha en ulik risikoprofil. Felles for alle aksjefond er dog at risikoen ved å spare i slike fond, er en del høyere enn ved sparing i obligasjonsfond, men du kan også forvente en høyere avkastning på pengene dine.

Spar i fond fast hver måned

For den gjennomsnittlige småsparen som ønsker å spare i fond, anbefales det å kjøpe fondsandeler for et fast beløp, hver måned. De aller fleste banker og nettmeglere kan hjelpe deg å sette opp en slik avtale, der sparebeløpet automatisk blir trukket fra kontoen din, og deretter investert i det eller de fond du ønsker. Når først avtalen er satt opp, trenger du med andre ord ikke å gjøre noe selv. Sparingen går på autopilot.

Grunnen til at det anbefales å kjøpe fondsandeler fast hver måned er enkel; Markedet går opp og ned, og de færreste av oss har hverken tid, interesse eller kunnskap nok til å kunne selge på topp og kjøpe på bunn. Kjøper du fondsandeler fast hver måned, vil du noen måneder kjøpe dyrt (kjøpe når kursen er på topp), og noen måneder vil du kjøpe billig (kjøpe når kursen er på bunn), men over tid vil dette utjevne seg, og du vil få størst mulig avkastning på investeringen din, uten å trenge å følge med på utviklingen i markedet.

Det anbefales å sette opp en fondsportefølje som består av flere fond, gjerne av ulik type, slik at du sprer risikoen mest mulig. Det kan for eksempel være 60% aksjefond, 20% kombinasjonsfond og 20% obligasjonsfond, eller en helt annen fordeling, alt etter hvor langsiktig du ser på sparingen og risikoen du ønsker å ta. De fleste banker og nettmeglere har kalkulatorer i nettbankene deres, som hjelper deg å sette sammen en fondsportefølje som passer til nettopp dine ønsker og behov. Når først porteføljen er satt opp, vil banken automatisk spre det månedlige sparebeløpet ut over alle fond i porteføljen, slik at forholdet mellom de ulike fond forblir det samme.

Share